BIM er en metode for å strukturere og bruke bygningsinformasjon, ikke bare en 3D-modell. Når BIM kobles til verifiserte produktdata, blir det lettere å følge krav, dokumentasjon og produktvalg i spesifikasjonen.
Modellen kan støtte koordinering, mengdeuttak, innkjøp, klimaoppfølging og FDV. Verdien avhenger likevel av at prosjektet har definert hvilke opplysninger som trengs, og hvordan de skal kontrolleres.
En BIM-modell kan inneholde geometri, egenskaper, relasjoner og koblinger til dokumentasjon. Objekter kan representere bygningsdeler, rom, installasjoner eller produkter, men et visuelt godt objekt er ikke nødvendigvis et godt beslutningsgrunnlag.
Start med beslutningene informasjonen skal støtte. Prosjektet kan for eksempel definere behov knyttet til tverrfaglig koordinering, ytelser, mengder, byggesøknad, innkjøp eller overlevering.
Bruk generiske objekter når produktvalget ikke er avklart.
Beskriv funksjons- og ytelseskrav før et bestemt produkt velges.
Knytt produktspesifikk informasjon til modellen når spesifikasjonen skal konkretiseres.
Registrer faktisk levert produkt og relevant FDV ved overlevering.
Denne overgangen fra generisk løsning til faktisk levert vare bør være kontrollert. Det reduserer risikoen for at et tidlig produktnavn behandles som en endelig og dokumentert løsning.
BIM beskriver arbeidsmåten og informasjonen som brukes i prosjektet. ÅpenBIM handler om digital samhandling med åpne standarder, mens IFC er et sentralt format for å utveksle modellinformasjon mellom systemer.
En IFC-fil garanterer ikke at informasjonen er komplett, riktig strukturert eller egnet for den aktuelle kontrollen. Prosjektet må derfor avtale hvilke objekter som skal leveres, hvilke egenskaper de skal ha, hvordan de skal navngis og hvordan leveransen skal valideres.
Maskinell validering kan oppdage manglende eller feilstrukturerte data når kravene er maskinlesbare. Faglig kontroll er fortsatt nødvendig for å vurdere funksjon, egnethet, prosjekteringsforutsetninger og eventuelle produktbytter.
BIM er ikke et generelt lovkrav for alle byggeprosjekter i Norge. BIM kan brukes som dokumentasjon i en byggesøknad, men det betyr ikke at alle tiltak må prosjekteres eller søkes med BIM.
Når BIM brukes i byggesøknaden, angir Direktoratet for byggkvalitet IFC4 som leveringsformat. Modellen må da inneholde informasjon som tilsvarer gjeldende tegningskrav.
BIM kan også være et krav fra byggherren eller i kontrakten. Statsbygg er et eksempel på en byggherre som stiller BIM-krav i sine prosjekter, men prosjektteamet må alltid kontrollere de konkrete leveransekravene.
Produktdata blir nyttige når de kan spores fra et krav til riktig produktvariant og relevant dokumentasjon. Ufullstendige, utdaterte eller feilaktig koblede data kan føre til at prosjektet vurderer feil produkt eller mangler grunnlag ved innkjøp og utførelse.
Verifiserte produktdata er ikke en egen juridisk definisjon. I spesifikasjonsarbeidet kan begrepet brukes om data med en identifiserbar kilde, korrekt produktvariant, dokumentreferanse og statusdato, slik at de kan vurderes mot prosjektets krav.
For hver produktkobling bør prosjektet innhente og kontrollere opplysninger som er relevante for bruken.
Produsent, produktnavn og riktig variant.
Bygningsdel, funksjon eller egenskap produktet gjelder.
Tekniske ytelser med enhet og klassifisering.
Referanse til produktdokumentasjon samt dato og status for kontroll.
Forutsetninger, begrensninger og monteringskrav som påvirker ytelsen.
EPD-referanse og deklarert enhet når miljødata skal brukes.
FDV-referanse for produkter som faktisk bygges inn.
En praktisk sporbar kjede går fra krav i byggverket til påkrevd ytelse, valgt produkt, produktdokumentasjon, vurdert egnethet og faktisk levert vare. Dette gjelder blant annet gulvbelegg, sanitærutstyr og isolasjon. Da kan produktdata brukes som del av spesifikasjonen i stedet for å ligge isolert i objekter, databaser eller dokumentmapper.
Produktdokumentasjon og produktets egnethet er to ulike spørsmål. CE-merking eller lovlig omsetning betyr ikke automatisk at produktet passer i den aktuelle konstruksjonen eller oppfyller prosjektets krav.
Ansvarlige foretak må kontrollere at produktets dokumenterte egenskaper bidrar til at byggverket oppfyller relevante tekniske krav. For byggevarer som ikke er CE-merket, skal produktdokumentasjonen blant annet oppgi produsent eller importør, egenskaper og tekniske spesifikasjoner som ligger til grunn.
En EPD gir miljøinformasjon for et definert produkt og systemomfang. Den kan være et underlag for klimagassregnskap, men dokumenterer ikke alene brannegenskaper, fuktsikkerhet, bæreevne eller egnethet i et konkret tiltak.
TEK17 krever klimagassregnskap ved oppføring og hovedombygging av boligblokker og yrkesbygninger. Når spesifikke miljødata mangler, kan generiske verdier brukes, men de skal få et påslag på 25 prosent dersom dette ikke allerede følger av datakilden.
Digitale EPD-data og datamaler kan redusere manuelle overføringer når produktkoblinger, mengder, enheter og livsløpsdata er riktige og strukturene er kompatible. Kontroller alltid at miljødata gjelder riktig variant, riktig periode og produkter med sammenlignbar funksjon.
BIM er metoden for å strukturere og bruke bygningsinformasjon. IFC er et format som kan brukes til å utveksle denne informasjonen mellom systemer.
Nei, BIM er ikke et generelt lovkrav. BIM kan brukes i byggesøknader, og byggherrer kan stille BIM-krav i kontrakter og prosjektleveranser.
Nei. CE-merking erstatter ikke vurderingen av om produktet er egnet i det konkrete byggverket og oppfyller prosjektets krav.
For å arbeide med strukturerte produktdata i spesifikasjonsfasen kan du bruke Lattira Source.