En dampsperre begrenser transport av vanndamp fra inneluften og inngår ofte i byggets lufttette sjikt. I en preakseptert løsning skal den ligge på varm side av isolasjonen, ha tilstrekkelig dampmotstand og være tett i skjøter, overganger og gjennomføringer.
Produktvalget alene sikrer ikke en fuktsikker konstruksjon. Dampsperren må prosjekteres som del av et sammenhengende system med vindsperre, detaljer, montasje og kontroll.
Dampsperren begrenser vanndamp som ellers kan transporteres inn i kalde deler av konstruksjonen og kondensere. Den er samtidig viktig for lufttettingen, fordi luftlekkasjer kan føre betydelig mer fukt inn i konstruksjonen enn vanndamptransport gjennom intakte materialflater.
Dampsperrens fukttekniske funksjon og lufttettingsfunksjon henger derfor tett sammen, men de er ikke det samme. Et sjikt med riktig Sd-verdi fungerer ikke godt dersom skjøter, tilslutninger eller gjennomføringer lekker luft.
En dampbrems slipper gjennom mer vanndamp enn en dampsperre og kan være aktuell i konstruksjoner som er særskilt vurdert. Vindsperren ligger på utsiden av isolasjonen og skal være mest mulig dampåpen mot et ventilert hulrom. Ikke bruk dampsperre, dampbrems og vindsperre som synonyme betegnelser.
TEK17 krever at bygningsdeler og konstruksjoner prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår fuktskader fra kondensert vanndamp fra inneluften. Veiledningen beskriver en preakseptert løsning for varmeisolerte yttervegger og tak, samt isolerte skillekonstruksjoner mellom varme og kalde rom.
Den preaksepterte løsningen har et luft- og damptett sjikt, normalt en egen dampsperre, på varm side av isolasjonen. Dampsperren skal normalt ha en Sd-verdi på minst 10 meter. Sd-verdi uttrykker materialets motstand mot transport av vanndamp.
Skjøter i både damp- og vindsperresjikt skal være lufttette. Samtidig skal vindsperren utenfor isolasjonen være mest mulig dampåpen og vende mot et ventilert hulrom, slik at konstruksjonen får uttørkingsmulighet.
Den preaksepterte ytelsen er én måte å oppfylle funksjonskravet på, ikke den eneste. Ved en annen konstruksjonsoppbygging må ansvarlig prosjekterende dokumentere at løsningen likevel gir tilstrekkelig fuktsikkerhet.
Et krav som bare angir materialtype eller tykkelse, gir for lite grunnlag for en robust løsning. Tykkelsen alene sier ikke nok om dampmotstand, mekanisk robusthet, tiltenkt bruk eller om produktet passer med tape, lim og mansjetter.
Beskriv derfor funksjon, ytelse og utførelse for hele tettesystemet.
Funksjon. Angi om konstruksjonen skal ha et luft- og damptett sjikt eller en konstruksjonsspesifikk dampbrems.
Plassering. Angi varm side av isolasjonen når den preaksepterte løsningen benyttes.
Ytelse. Etterspør deklarert Sd-verdi, prøvemetode og relevante betingelser.
Lufttetting. Beskriv skjøter, overlapper, tilslutninger, klemlister, tape, lim og mansjetter.
Robusthet. Vurder rivestyrke, spikerriv, strekkstyrke og bestandighet ut fra konstruksjon og byggeplassforhold.
Kontroll. Avtal kontroll før lukking og vurder fotodokumentasjon og lufttetthetsmåling der det er relevant.
Montasjeanvisningen er en del av grunnlaget for riktig bruk. Produktet og tilbehøret bør velges som en dokumentert løsning for den aktuelle konstruksjonen, ikke som enkeltprodukter uten avklarte tilslutninger.
Prosjekter dampsperren som en sammenhengende tettelinje i tegninger og detaljer, ikke bare som en rullvare i veggen. Da blir det tydelig hvor sjiktet skal gå, og hvordan det skal kobles til andre bygningsdeler.
Avklar særlig detaljer ved:
Overgangen mellom yttervegg, takfot og etasjeskiller.
Vinduer og glassystemer. Se nærmere omtale av vinduer og glassystemer.
Bunnsvill, betongdekker og gulv.
Innvendige vegger som møter klimaskjermen.
Elektriske bokser, rør, ventilasjonskanaler og andre gjennomføringer.
Skjøter i prefabrikkerte elementer.
Fordel ansvar for detaljprosjektering, utførelse og kontroll tidlig. Dampsperren alene gir ikke et bestemt nivå på byggets lufttetthet. Resultatet avhenger av hele lufttettingsplanet og kvaliteten på utførelsen.
Kompakte tak, kalde loft og etterisolering krever en konkret vurdering av byggfukt, eksisterende lufttetthet, ventilasjon og uttørking. Tak og himlingskonstruksjoner har ofte begrenset uttørkingsmulighet, og feil i utførelsen kan få store konsekvenser.
Vegger mot terreng skal ikke behandles som vanlige bindingsverksvegger. Innvendig isolerte betongvegger mot terreng trenger en konstruksjonsspesifikk fuktvurdering. Det samme gjelder massivtre, der elementtype, byggfukt, ytre sjikt og innvendig fuktbelastning påvirker hvilken løsning som er egnet.
Ikke bruk dampsperre mellom massivtre og utvendig isolasjon som en generell standardløsning uten dokumentasjon. Unngå også doble tette sjikt uten at uttørkingen i konstruksjonen er vurdert.
CE-merking og ytelseserklæring dokumenterer deklarerte egenskaper når produktet omfattes av en harmonisert produktstandard. Det dokumenterer ikke automatisk at produktet passer i enhver norsk konstruksjon. Kontroller derfor ytelsene, montasjeanvisningen og systemet for skjøter og gjennomføringer opp mot den prosjekterte løsningen.
Teknisk godkjenning eller systemdokumentasjon kan gi et bedre grunnlag for å vurdere samspillet mellom sjikt og tilbehør. Miljødata fra en EPD kan brukes i miljøvurderinger, men erstatter ikke dokumentasjon av fuktteknisk funksjon eller lufttetting.
Når du følger den preaksepterte løsningen, skal dampsperren ligge på varm side av isolasjonen. Den må kobles lufttett til tilstøtende sjikt ved alle overganger og gjennomføringer.
Nei. Dette er en preakseptert ytelse i veiledningen til TEK17. Andre løsninger kan brukes når det dokumenteres at funksjonskravet til fuktsikkerhet er oppfylt.
Nei. Du må vurdere om deklarerte egenskaper, montasjeanvisning og løsningene for skjøter og gjennomføringer passer den aktuelle konstruksjonen.
Finn og sammenlign strukturert produktinformasjon for plastmembraner, isolasjonsprodukter og andre tettesjikt på Lattira Source.