En EPD gir standardiserte miljødata for en byggevare, men den forteller ikke alene hvilket produkt som er det beste valget. For å bruke en EPD riktig må du vurdere produktets funksjon, mengde, livsløpsfaser og forutsetningene i prosjektet.
Hva er en EPD
EPD er en forkortelse for Environmental Product Declaration og kalles ofte miljødeklarasjon eller miljøvaredeklarasjon. Den oppgir deklarert miljøpåvirkning for et produkt, en komponent eller en tjeneste gjennom relevante deler av livsløpet.
En EPD er en type III-miljødeklarasjon og bygger på livsløpsvurdering, ofte kalt LCA. Produktkategoriregler, eller PCR, beskriver hvordan data skal beregnes for en bestemt produktgruppe. For byggevarer gir NS-EN 15804 felles regler for beregning, verifikasjon og presentasjon av EPD-er.
EPD-en er et datagrunnlag, ikke et kvalitetsstempel. Den dokumenterer ikke i seg selv at produktet har lavest miljøbelastning, oppfyller et konkret klimakrav eller er teknisk egnet i alle konstruksjoner.
Miljømerker. Viser vanligvis at et produkt oppfyller forhåndsdefinerte miljøkrav.
CE-merking og ytelseserklæring. Gjelder deklarerte produktegenskaper etter relevant produktstandard.
Teknisk produktdokumentasjon. Underbygger at byggevaren kan brukes som prosjektert.
Vurder derfor EPD-en sammen med tekniske egenskaper, brannkrav, fuktsikkerhet, emisjoner, kjemikaliedokumentasjon og monteringsanvisninger.
Når er EPD relevant i Norge
EPD er ikke et generelt krav for alle byggevarer i Norge. Den brukes likevel som dokumentasjon i anskaffelser, prosjektspesifikasjoner og klimagassberegninger.
For boligblokker og yrkesbygg som omfattes av TEK17 § 17-1 ved oppføring eller hovedombygging, kan EPD gi produktspesifikke data til klimagassregnskapet. Regnskapet skal som minimum omfatte modulene A1–A4, B2 og B4 for angitte bygningsdeler, i tillegg til avfall fra byggeplass i A5. Beregningsperioden er 50 år.
Produktspesifikke EPD-er kan gi et mer presist grunnlag enn generiske data, men bare når produktvariant, produksjonssted, transportforutsetninger og mengder er riktige for prosjektet.
Slik leser du en EPD
Start med å kontrollere at EPD-en gjelder den konkrete produktvarianten du vurderer. Produktnavn, produksjonssted, EPD-nummer, versjon og gyldighetsdato har betydning for om dataene passer i prosjektet.
1. Deklarert enhet. Viser mengden resultatene gjelder for, for eksempel 1 kg, 1 m² eller 1 m³.
2. Standard og PCR. Viser hvilket regelsett som ligger til grunn for beregningen.
3. Livsløpsmoduler. Viser hvilke faser i produktets livsløp resultatene dekker.
4. GWP. Viser klimapåvirkning, vanligvis oppgitt i kg CO₂-ekvivalenter.
5. Scenarioer. Beskriver forutsetninger for blant annet transport, utskifting og håndtering ved endt levetid.
6. Verifikasjon. Gir informasjon som bør kontrolleres før EPD-en brukes som dokumentasjon.
Livsløpsmodulene i en EPD
A1–A3. Dekker råvarer, transport til produksjon og produksjon.
A4. Dekker transport fra fabrikk til byggeplass.
A5. Dekker bygge- og installasjonsfasen, inkludert relevante utslipp fra kapp og svinn.
B1–B7. Dekker bruksfasen, som vedlikehold, reparasjon, utskifting og energibruk når det er relevant.
C1–C4. Dekker rivning, transport, avfallsbehandling og sluttbehandling.
D. Viser mulige gevinster eller belastninger utenfor systemgrensen, for eksempel fra ombruk eller materialgjenvinning.
GWP er ofte den mest brukte indikatoren i byggeprosjekter. EPD-er kan også oppgi indikatorer for blant annet forsuring, overgjødsling, ressursbruk, energibruk og avfallsstrømmer. Vektlegg indikatorene som er relevante for prosjektets miljømål og krav.
Slik sammenligner du EPD for byggevarer
To EPD-er kan sammenlignes når produktene har samme eller likeverdig funksjon i bygget, og når miljødataene bygger på sammenlignbare forutsetninger. Samme funksjon må komme før samme tall.
Isolasjon oppgitt per kilo kan for eksempel ikke sammenlignes direkte med isolasjon oppgitt per kvadratmeter. Vurder først tykkelse, densitet og mengden som kreves for å oppnå samme U-verdi eller annen relevant ytelse.
Kontroller at produktene løser samme oppgave i konstruksjonen.
Kontroller at de oppfyller samme krav til blant annet brann, lyd, fukt, bæreevne og levetid.
Bruk samme deklarerte eller funksjonelle enhet, eller dokumenter en faglig korrekt omregning.
Kontroller at standard og PCR gir kompatible forutsetninger.
Sammenlign de samme livsløpsmodulene. Ikke sammenlign A1–A3 direkte med A1–A5.
Vurder prosjektspesifikke scenarioer for transport i A4, utskifting i B4 og sluttfase.
Kontroller EPD-nummer, produktvariant, produksjonssted og gyldighetsdato.
Vurder miljødata tidlig i skisse- og forprosjektfasen, når konstruksjonsprinsipp, materialvalg, dimensjoner og mengder fortsatt kan påvirkes. Definer først bygningsdelen og sammenligningsgrunnlaget, for eksempel 1 m² ferdig vegg som oppfyller aktuelle krav til energi, brann, lyd og fukt.
Produktdata kan for eksempel gjelde isolasjon, gulvbelegg og vinduer.
Vanlige spørsmål om EPD
Kan en EPD vise at et produkt er best for miljøet
Nei. EPD-en oppgir deklarerte miljødata, mens prosjektet må definere hvilke krav og indikatorer som avgjør produktvalget.
Hva betyr deklarert enhet i en EPD
Deklarert enhet angir mengden EPD-resultatene gjelder for. Dataene må omregnes når produkter har ulike enheter eller ulik funksjon i konstruksjonen.
Hvor lenge er en EPD gyldig
En EPD registrert i det norske EPD-programmet har normalt fem års gyldighet. Kontroller alltid datoen i den konkrete deklarasjonen før du bruker dataene.
Vil du finne og vurdere produktdata i prosjektet, kan du finne produktdata i Lattira Source.
